"Hvor finner du inspirasjon?"

Det spørsmålet fikk jeg forrige uke. Et godt spørsmål, som min lærer på barneskolen sa når han ikke hadde svaret på stående fot. Noe godt svar hadde jeg ikke, men det spørsmålet ga meg noe å tenke på. Hvor kommer  inspirasjonen egentlig fra?

Jeg kan jo starte med et smykke som ble inspirert av hun som stilte spørsmålet, mer presist noen øredobber hun hadde på seg en dag. Øredobbene var sølvfargede hjerter, den ene halvdelen var gjennombrudt og blankere enn den andre. Spørsmålet dukket opp, som det ofte gjør når jeg ser noe jeg liker, hvordan kan jeg få det samme uttrykket i glass? Og med mottoet: Alt er mulig, det gjelder bare å finne ut hvordan, gikk det selvfølgelig.

Et hjerte av hvitt glass, med klart glass over. Jeg brant det en gang, men visste at det ikke ville gi uttrykket jeg var ute etter.

Dette er resultatet etter første brenning. Kantene er slipt og formen finjustert, men det mangler den blanke overflaten slipebrenningen gir. Et helt alminnelig, greit nok hjerte, men litt for kjedelig etter min smak. Det trengte ujevnheteter, spill i overflaten. Jeg hadde noen idèer til hvordan jeg skulle få det til, det var bare å prøve seg frem. Det jeg visste var at det trengte lavere temperatur enn full fuse (temperatur og holdetid hvor glasset smelter helt sammen). Jeg la på klar frit (ferdig knust glass) og et par små biter av klart dichroic glass (glass som har fått et metallag). På den måten fikk jeg mer liv i overflaten, og de små bitene dichroic glass gir stor visuell effekt.

Som sagt, programmet for full fuse ville ikke fungere, da ville overflaten bli helt slett og jeg ville sitte igjen med et helt vanlig, hvitt hjerte. Kjedelig. Det var flere smykker klare for slipebrenning (brenning på lavere temperatur enn full fuse, brukt for å gi de ferdige smykkene en blank overflate). Jeg var heldig, og traff blink på første forsøk.

Resultatet ble som jeg ønsket, et enkelt, hvitt hjerte med "noe ekstra".

Øyet som ser...

Forkjølelsen er borte, kjøleskapet er i hus. Det eneste som mangler er pakken fra GlassForum, men det var jeg forberedt på. Ovnen jeg har bestilt hadde de ikke på lager, da tar det litt tid.

Imens jobber hjernen overtid med nye prosjekter. Jeg flommer over av ideer,i det siste har ugler vært tema.

Uglene er et eksempel på det jeg kaller lekne eller humoristiske smykker. Og de har allerede falt i smak hos mange, blant annet min nevø og min niese. Niesen min har likt rosa så lenge jeg kan huske, men så kom "Frost", og nå er selvfølgelig blått den nye yndlingsfargen. (Til tross for det leker hun fortsatt med "Bringebær", en rosa katt/chihuahua med glitterøyne.) Selvfølgelig skal hun da ha den blå uglen, det er også storebror enig i. Og mammaens yndlingsfarge har så lenge jeg kan huske vært grønt, så da ble det bestemt at hun skal ha den grønne uglen, det var de begge enige om. Foreløbig ser det ut til at jeg får bestemme over de to siste. 

Jeg liker uglene godt, og har mange øyne klare. 

Kanskje litt for mange? Det kan i alle fall bli en del ugler av disse. Øynene gir uglene personlighet, noe jeg gjerne vil bruke på flere smykker. Jeg har tenkt på en annen ugleart, en mer lubben og kort type. Det kan hende de får lukkede øyne, så da må jeg finne på noe annet å bruke øynene til. Men hva? Denne utfordringen jobber hjernen min med, til og med i drømme.

Mens jeg venter....

Ventetiden er gjerne før jul, men jeg har gjort det litt annerledes. Jeg venter nå. Venter på nytt kjøleskap, i stedet for det som røyk i jula. Venter på at forkjølelsen skal gå over, etter en runde med lungebetennelse, sykehusinnleggelse og respiratorbehandling i fjor tar jeg ingen sjanser. Og ikke minst venter jeg på pakke fra GlassForum. En pakke med alt jeg trenger for å drive med glass hjemme. Tålmodighet sies å være en dyd, men en dyd jeg til tider mangler. Ventetiden har jeg brukt til å se på og lese om glass og teknikker på nettet.

Vi har vel alle sett bilder laget av sand i forskjellige farger. David Alcala tok det til et nytt nivå. I denne videoen bruker han frit (pulverisert glass) i stedet for sand, og brenner det ferdige bildet etterpå.

                                         

                                        https://youtu.be/iATY1vd_FhE?t=70

                                    


Min første tanke da jeg så denne videoen var at denne mannen vil jeg se mer av. Jeg søkte han opp, og fant ut at han dessverre døde sommeren 2014. Det var en merkelig opplevelse. Plutselig følte jeg sorg over tapet av et menneske jeg ikke kjente, som jeg 15 minutter tidligere ikke en gang visste fantes.

Ingen blogg uten bilder.

Er dere ikke enige? En blogg trenger bilder. I alle fall en blogg om glass. I anledning dagen og det vakre snøværet har jeg valgt dette bildet av et vintersmykke jeg holder på med. Hils på Kalle, som har ventet tålmodig et par år nå.

Her er han brent for første gang, skarpe kanter er slipt vekk og formen er finjustert. (Stakkars snømann, mange timer i en varm ovn som på det meste var rundt 800 grader. Et under at det i det hele tatt var noe igjen.) Kroppen er skåret ut med en spesiell sag, først det hvite og så hatten. Over dette er det lagt et lag med klart glass, både for at glasset skal bli litt tykkere og å holde det svarte og hvite glasset sammen under brenning. Nese, øyne og knapper er små biter glass lagt over det klare glasset før første brenning.

Etter andre brenning ble han slik:

Kantene er mykere og mer avrundet, og det grå på undersiden av hatten er nesten helt borte. Glasset er også blitt blankere. Nå mangler det bare oppheng, så skal han få gleden og æren av å bli med meg på tur.